Trøye nummer 1 på Radio Haugaland

Radio Haugaland og Egil Martin Solberg spiller fra i dag 6. mai 2019 «Trøye Nummer 1». Han sier «Veldig fin låt. Det kjører vi.» For meg som har jobbet litt mot radiostasjoner siden 2003 er dette et kryss i taket, og jeg håper at låta resonerer hos Radio Haugalands lyttere så den blir gående en stund. Fra før spiller Radio Kongsvinger «Trøye nummer 1» (bortsett fra den uka det er kamp mellom HamKam og Kongsvinger, da verken tør eller vil han ikke), Ordentlig Radio spiller låta og Radio Hedmark. NRK P1 har spilt den ved et par anledninger, og ikke minst så er «Trøye nummer 1» på fast rotasjon hos NRK Hedmark og Oppland.

Konsert på Gregers

Gregers er konsertstedet på Hamar. Det er flere andre konsertsteder på Hamar også, men det er noe spesielt med Gregers. Jeg har alltid tenkt at det ville være for skummelt å spille der, men nå har jeg jo begynt å gjøre ting jeg egentlig ikke tør, så da er det bare å kjøre på. Jeg sendte av gårde en e-post til sjefen sjøl, Jørn på Gregers og hørte om jeg kunne få lov til å spille en fredag eller lørdag med band. Jørn mente at jeg burde begynne med en lørdag formiddag alene som en slags showcase. Vi ble enige om at jeg skulle få lov til å komme tilbake senere med hele bandet om vi fikk litt folk og det funket med bare meg. Så 16. mars ble det meg og pianoet på Gregers. En veldig koselig togtur fra Oslo til Hamar og så rusle bort til Gregers for en lydprøve. Jeg var veldig spent på om det ville dukke opp litt folk og ruslet litt rastløst rundt, og da det begynte å sige på med kjente og ukjente ansikter og Gregers ble anstendig fylt med forventningsfulle konsertgjengere så gikk spenningen over til en positiv nervøsitet. Gregers vartet opp med deilig lyd både for publikum og for meg og reisen gjennom oppveksten på 70-tallet ble veldig fin og det ble noen blanke øyne og gode klemmer etterpå fra folk som hadde blitt med inn i min barndom og som plutselig også hadde gjenopplevd mye av sin egen barndom. Selv Jørn som har hatt vesentlig mer drevne og kjente musikere på besøk syntes at dette var veldig fint, og han sa til og med at jeg synger bra. For en dag på Gregers, og ikke minst så blir det en ny konsert på Gregers 22. november på kvelden, da med hele bandet. Det er bare å glede seg.

Stas med Staskveld på Løten

Løten kommune hedrer sine innbyggere en gang i året med Staskveld i det som for meg er ærverdige Tingberg, Løtens storsal. Ildsjelpris og kulturpris er noe av det som deles ut til folk som engasjerer seg i lokalsamfunnet. For meg er Tingberg kino med Tarzan, Flåklypa Grand Prix og Flashdance, det er frykten for å ikke komme inn på kinoen fordi jeg ennå ikke er 12 år, det er redde hender som har lyst til å gripe handa til jenta som sitter ved siden av, det er Samklang med alle bygdas korps, revyer med Løiten Sangforening eller Nordbygdarevyen, det er ungdommens kulturmønstring og det er konserter med store navn. Og nå i forbindelse med Staskveld ble jeg invitert til å innta scenen sammen med bandet med verdens hyggeligste og beste karer og spille låter om oppveksten i Løten.

Musikkåret 2018 avsluttet på Tante Gerdas Café

Tante Gerda ligger i idylliske Strandgata på Hamar med utsikt mot Mjøsa. Det er en liten og meget hyggelig kulturkafé, litt lik i stilen kanskje som Løten Næstasjon, men gamle møbler i litt ulike stilarter, bilder til salgs på veggene og hjemmlaget mat til en veldig rimelig penge. Og rett innafor døra med sitteplass til 22 stykker kan man holde intimkonsert. Det står et piano der og det er et PA-anlegg som kun brukes for å gi litt ekstra lyd på sang. Jeg var invitert til å spille klokka 14:00 for folk som trengte litt avbrekk fra jula. Til Tante Gerda kom det et par ansikter som har vært på tidligere konserter og det kom noen kjente ansikter fra samme 1970-årgang, i tillegg til noen jeg aldri har sett før, så da var historiefortellingen i gang. Og etter konserten gikk som før, mimrepraten som jevn dur konsertpublikummet i mellom. Jeg trengete ikke å bidra noe mer i den praten bortsett fra ved å lytte og smile, for jeg hadde jo fortalt det meste som var å fortelle allerede. Tusen takk til alle som kom!

 

På Ordentlig Radio

Ordentlig Radio (www.oradio.no) spiller utelukkende norsk musikk. Kanalen drives blant annet av P4-legende Tor Andersen som i tillegg til å være drivende flink på radio også er en særdeles hyggelig mann.

Det som slår en når en ser spillelistene på Ordentlig Radio, i hvert fall så slår det meg, at det lages utrolig mye fin musikk i Norge, både på Norsk og på Engelsk (og på Samisk og på andre språk også). Det er lett å skjønne når en ser seg opp mot denne mengden av ny norsk musikk som kommer ut hver ukke, kanskje ikke når opp til A-listene i alle radiokanaler hver gang. Uansett så spiller de veldig mange artister på Ordentlig Radio og har man en god låt, så blir den plukket opp og spilt med jevne mellomrom. Men altså. Denne desemberdagen hadde jeg endelig fått en avtale om intervju med Tor Andersen i Artistbrønsj som sendes fra flytårnet på Fornebu hver dag mellom klokken 10 og 12. Jeg ramlet inn døra 9:45 og i rommet på innsiden satt en ensom som sa «Evald!» og smilte i mot meg. Det var Tor Andersen, og praten var igang. Ikke på lufta så klart. Jeg var visst første artist ut, uten at jeg egentlig skjønte hva han mente, for jeg var jo den eneste der. Eldar kommer 20 over sa han, og da er det bare å bli sittende og drikke kaffe. Praten med Tor om oppvekst på Løten på 70-tallet var veldig trivellig så klart, og plutselig kom også Eldar Vågan ramlende inn døra, og dermed gikk praten i rommet enda mer. Og etter Eldar som akkurat har vunnet Prøysenprisen kom 3 artistert til, en forfatter og en manager, og det ble enda hyggeligere. Og det ble veldig vanskelig å gå hjem for det er ikke hver dag jeg får sitte å skravle med legendariske Tor Andersen og en helt som Edlar Vågan.

Ny konsert på Løten Nærstasjon

Så tenker jeg at hverdagen har kommet, og jeg kan spille konserter med mine låter uten å føle noe press. Jeg er trygg på det jeg gjør, det jeg snakker om og jeg er trygg på at publikum for en hyggelig opplevelse. Det må jeg bare si er en side av meg selv som jeg aldri trodde jeg skulle se eller finne. 1. desember er bare uka etter konserten på Myklegard, med primus motor Gerd Sletmoen på Løten Nærstasjon ville gjerne ha meg tilbake til en formiddagskonsert. Når jeg blir ønsket velkommen tilbake, så har jeg i alle fall ikke gjort meg helt bort.

Her kom noen som har vært på opp til flere konserter, og det kom noen som kanskje hadde hørt rykter om at det var fine låter og historier til god kaffe og servering. Og hyggelig ble det igjen, så takk til alle som kom og til alle som sprer ryktet videre.

Platelansering

Datoen er 24. november og nå har tiden kommet for å slippe «Stor» ut i verden. Det er en mental påkjenning å levere et så personlig produkt ut i verden og la folk høre, mene, like, ikke like eller for den del være helt likegyldig til tross for at dette er det viktigste i verden, i alle fall akkurat nå for meg. Jeg har heldigvis overlevd ting før også så det er bare å gå på og gi jernet. Først er det Musikkverket på Hamar som får besøk av meg og bandet, og vi skal gjøre en instore-konsert på en halvtime. Kommer det noen mon tro, og syns gjengen på Musikkveket at det er fint? Joa, det kommer noen veldig kjente ansikter og noen ukjent. Til og med en gammel kjæreste etter leirskolen på Solåsen i 1983 kommer innom.  Gutta i bandet er supre og vi lager en fin konsert for alle tilstede.

Så var det videre til Myklegard, en slags hjemmebane midt i Løten og ganske midt mellom Hamar og Elverum. Det er lørdag og forhåpningene til publikumsoppmøte publikumsopplevelse er kjempestor. Nervene er selvsagt frynsete, men vi er godt forberedt. Min billettør for kvelden, lillebror Jon Åge, er sengeliggende så jeg tar meg av billettsalg selv, og det er jo en glede å kunne hilse velkommen til alle som en i døra på vei inn. Konserten fyker av gårde og publikum koser seg helt åpenbart med tilbaleblikket til livet som barn på 70-tallet. Som innledning til en av låtene forteller jeg litt om hvor stor bragd det var å overleve 70-tallet, og om alle farene som ville vært utenkelig å utsette dagens barn for. I det jeg skal sette igang låta, kan jeg høre heftig diskusjon blant publikum og oppramsing av temaer jeg ikke nevnte i innledningen og som plutselig dukket opp i hukommelsen. Da stoppet jeg opp litt og lot praten gå før vi avbryt forsiktig med å starte låta på nytt. Bandet leverte og publikum var begeistret for musikken og reisen tilbake i tid.

Så spoler vi litt fremover til tirsdag 27. november og planen er å spille en slippkonsert nummer 2 på den nye hjemmebanen Oslo. Cafe Månefisken er booket, men kan ikke brukes fordi det er middagsarrangement i naborommet. Dermed er blir vi flyttet fra det særdeles intime konsertlokalet som er stappfult med 50 mennesker til selve Månefisken som har en kapasitet på tusenvis kan det virke som. Jeg vet at det kommer en god del folk, men 10 minutter før konsertstart er det fortsatt veldig glissent, men så plutselig ramler folk inn og fyller opp godt. Gitaren er stemt, trommene er mic’et opp og publikum er klare, og mine helt personlige historier om oppveksten i Skogvegen 3 på Slettmoen Øst i Løten fungerer godt også i storbyen Oslo. Publikum trekkes til 70-tallet og begynner å trekke frem ting de gjorde i sin egen barndom mens de hører på meg og bandet og dermed er også kvelden på Månefisken vellykket.

Gjest hos NRK Hedmark og Oppland

Jeg må si at jeg er utrolig takknemlig for at NRK Hedmark og Oppland har vist slik interesse for utgivelsen allerede fra de fikk den første singelen «Fatterns Butikk» før sommeren. Jeg har jo vært med i Englefjes i mange år og vi har fått masse tid på lufta opp gjennom årene med prat og låter, men det er jo ingen garanti for at jeg skal oppnå noe som helst som soloartist. Nå var den første låta jeg slapp fra albumet på over 5 minutter, så det ble jo ikke den helt store radiosuksessen, men låt nummer 2, «Grønt gress og løvetann» ble A-listet, og da sommeren var over uti november tok «Trøye nummer 1» over stafettpinnen i NRK Hedmark og Oppland. Og fredag 23. november, den dagen plata gikk digitalt, fikk jeg anledning igjen til å gjeste morgensendingen hvor vi snakket mye om barndommen min på Løten og litt om lanseringskonserten på Myklegard.

P1 Morgen fra Hedmark og Oppland

https://radio.nrk.no/serie/distriktsprogram-hedmark-og-oppland/DKHE01023518/23-11-2018?fbclid=IwAR07hi03jBNvM6Oj0mDZWh5a1L5_zCt4-MW8eQxB6f63imXvgXEOPG1ZiLA#t=1h29m24.16s

Bandet

Og så var tiden kommet for å lage levende konsert med fullt band basert på låtene på plata. Jeg har vært heldig og fått velvilje fra gode musikere som også er veldig hyggelig folk, og på lørdagen 17. november skulle gjengen samles for første og siste øving. Gitarist Frode Nergård opprinnelig fra Nordbygda i Løten tar turen til fra Skarnes, Willy Lindstad fra Vestre Skogbygd i Løten kommer helt fra Elverum med trekkspill i bagasjen, trommis Dag Kristoffersen kommer inn fra Kragrø mens Simen Malm på bass og jeg, kommer skliende ned to trikkestopper og ned til Øvingshotellet på Grünerløkka.

11 låter er mye å øve inn i løpet av en dagsøkt, og alle mulige alternativer er klargjort i mitt bakhode, men jeg er optimist av natur og har troen på at vi kommer i land. Og kommer i land gjør vi helt klart. Gutta finner bokstavlig talt tonen og kjemien er god (ikke veldig overraskende), så vi unnagjør øvingen og lager en plan i løpet av 3 timer. Låtene skal spilles i struktur som på plata, men vi skal ikke kopiere noe, så alle får tillit til å tolke ting på sine egne måter, og jeg må si at jeg er veldig stolt og glad for å høre mine helt personlige låter fremført av et band med så flinke folk. Den låta som jeg kanksje hadde minst forventninger til. og som jeg foreslo å kutte ut, ble til slutt glansnummeret som vi gjorde som ekstranummer på de to konsertene på Løten og i Oslo. For min del gjenstår nå bare noen timer med øving på egenhånd, promotering i aviser, i radio og på sosiale medier og selvsagt litt organsiering av lørdagen på Hamar og Løten og tirsdagen etter på Cafe Månefisken.

Album levert fra trykkeriet

En god stund har gått siden jeg begynte å skrive på den første låta til albumet STOR, med mål om å beskrive hendelser og dagligliv fra min barndom. Litt smalt og rart kan det jo virke. Det har vært veldig mange temaer å velge mellom, og selv om jeg har laget låter om meg selv så tenkte jeg at det bør være en viss mulighet for gjenkjennelse for andre enn mine 3 søsken også. Derfor har jeg lagt bort noe og valgt noe annet.

Første fase var altså å plukke ut temaer, så gikk brukte jeg lang tid med papir og blyant hvor jeg startet hvert tema med å skive en historie som jeg destillerte (for å bruke et kjent uttrykk på Løten) ned til linjer med rim. Til meget god hjelp har vært en rimeordbok som jeg fikk av kona til jul for noen år siden. (Tusen takk for den). Der jeg tidligere har vært ganske så lojal mot ordene og formuleringene som har dukket spontant i skriveprosessen, har jeg denne gangen vraket ganske mange gode linjer for å få fram historien. (Kill your darligs har jeg kanskje lært at det kalles). Derfor har også tekstene vært under arbeid godt inn i mikseprosessen. Jeg kan skrive mer om skriveprosessen senere.

Etter at tekstene begynte å bli så ferdig at man kunne finne en rytme i vers og refreng, kunne jeg sette meg ved pianoet og finne melodilinjer som setter smak på ordene uten å ta over, for det er jo tekstene som er viktig her. Etter å ha laget ferdige demoskisser hanket jeg med meg DumDum Boys keyboardisk og korpspappa Mikael Lindqvist i studio. Over to kvelder med pålegg etter mtoden kunstnerisk frihet, var plutselig låtene fargelagt med helt andre farger enn jeg hadde forestilt meg og noe magisk skjedde ( i alle fall for meg). To andre supre musikere la også på sine helt særegne krydder hhv. gjennom Frode Nergård sin gitar og Willy Lindstad sitt trekkspill. Jeg må vel nevnte min gode kollega Kenneth Borgen som også har fått bidra med litt kor på låta om Gammalsrudbakken, innspilt på iPhone på et hotellrom i Stømstad.

Alle låter og spor ble sendt over til den aldeles supre Vidar Lunden på Musikkloftet som har mikset og fikset slik at låtene, tekstene og instrumenteringen har fått passe plass i det ferdig lydbildet.

Og nå står jeg her altså med CD’en i hånda og er klar til å sende den ut i verden, i første omgang til media. Radio, TV, aviser og skribenter. Selv om jeg har fått veldig gode bekreftelser gjennom de to første singlene og ikke minst konserten på Løten, så er dette en skitskummel fase. Blir jobben slaktet, forbigått i stillhet eller hyllet?

Uansett er det veldig stas og stå med det ferdig produktet i hånda, og jeg gleder meg til releasekonserter, platesalg og eventuell oppmerksomhet fra folk som liker å høre om min barndom på Slettmoen Øst.