Lurer du på hvorfor loppemarked er så kult å gå på eller kanskje det lurer på hvordan du skal få enda mer ut av loppemarkedet? Etter mange år som «loppegeneral» for Grünerløkka skoles musikkorps har jeg skrevet en bok som skal inspirere folk til å gå mer på loppis, og arrangere mer loppis. Jeg begynte å skrive da landet stengte ned i begynnelsen av 2020. I prosessen har jeg snakket med masse folk som handler, selger eller gir bort lopper. Jeg hadde planer om å inkludere en håndbok i hvordan lage loppemarked, men da hadde det blitt en veldig tjukk bok. Jeg har skrevet om temaet, men kuttet det ut. I stedet for har jeg fokusert på alle mulige gleder ved å handle på loppis. Boka er i handel fra 8. september.

Den 30. juni lanseres boka «Riktige venner – min historie om Håkon Banken» på Solørmart’n, og jeg debuterer som forfatter. Håkon Banken var en artist jeg kjente litt til fra mutterns kassetter, og jeg har egentlig alltid hatt ambisjon om å bli skikkelig kjent med hele låtkatalogen hans. At jeg skulle ende opp med å utforske denne karen fra Hof i Solør var veldig tilfeldig, og absolutt ikke min ide. Det var en kar som heter Per Erling som gjerne ville ha hjelp til å fortelle sin historie. Mitt format er 3 versj og refreng, men det er jo spennende å gjøre nye ting også, så jeg sa ja til oppdraget. Det har vært veldig gøy å snakke med mennesker som kjente Håkon Banken, og å finne ting om ham som kanskje ingen visste om. Jeg begynte gravingen i november med mål om å gi ut bok på Solørmart’n i juni, og det rakk vi jammen meg.

Etter art jeg ga ut albumet «Stor» i 2018 og fulgte opp med «Engler» i 2020 om oppvekst og ungdomstid i Løten, laget en Facebookside som heter «Musikk med folk fra Løten» og gjort litt andre ting for musikklivet i Løten, ble jeg nominert til årets kulturpris. Det var usedvanlig stas i seg selv. Da jeg fikk telefon fra selveste ordfører Marte Larsen Tønseth, og det gikk det opp for meg at jeg hadde blitt tildelt prisen også, ble jeg litt satt ut om jeg skal være helt ærlig.

Selve utdelingen av prisen foregår i Løtens storstue på Tingberg, der det også deles ut ildsjelpris og en rekke priser for gode idrettsprestasjoner. Konferansier var ingen ringere enn Thomas Seltzer som faktisk er født på Ådalsbruk i Løten, et bitte lite underarms-steinkast fra der hvor Edvard Munch ble født.

Etter forsinkelser på grunn av litt pandemi og andre omstendigheter fikk jeg prisen 12. juni 2022.

https://www.mittloten.no/2021/nyheter/kulturpris-til-evald-fjaergard/

Jeg slapp Grønt gress og løvetann som andre singel til albumet «Stor» i 2018. Låta fikk gode ord fra musikkblogger Erik Valebrokk, og den har gjort seg godt på alle konserter som er gjort etterpå. Låta ble plukket opp av radiostasjoner med NRK P1 i spissen til tross for at låtlengden ikke akkurat var spesialtilpasset radioformatet. I fjor vår ble «Grønt gress og løvetann» plukket opp av flere uavhengige spillelistemakere på Spotify, og låta om livet på plenen i Skogvegen 3 på Slettmoen Øst er i ferd med å bli litt av en sommerklassiker på en drøss av små og store lister sammen med låter som Postgirobyggets «Idyll», deLillos «Neste Sommer», Sondre Justads «Riv i hjertet», Hellbillies «Den finast eg veit» og mange flere. 7. mai kommer en remix gjort av Ulph Nygaard i Folk & Røvere. Remixen tar låtas puls enda et lite hakk ned, og utover kommer Ulph inn med sin sløye særegne vokal fra sin egen låt «Søt» fra albumet «Vi som ikke har opplevd krigen».

Folk & Røvere er et legendarisk norsk band med Ulf «Ulph» Nygaard som primus motor. Beate S. Lech, senere kjent fra Beady Belle, var bandmedlem på de to første platene. En rekke gjesteartister, deriblant Inger Lise Rypdal, Maria Solheim, Saint Thomas og Arne Scheie har bidratt på senere plater. I 1999 fikk bandet sin første hit med «Yess!». I 2002 kom bandets største hit med «Utadæsjælåpplevelse» med Ravi på vokal, en sang som også ble Ravis gjennombrudd som vokalist.

På bildet kan du se (fra venstre) Inger, Ingunn, Mona, Marianne, Synnøve, Roar og Evald.

SALT i Oslo 26. februar 2020.
Det var vel omtrent den siste konserten som ble hold med tett avstand i Oslo før det ble stengt ned. Jeg hadde nytt album som ikke hadde den beste timede fødselen, men slik er livet og det kunne vært verre. Naustet på SALT er et et lite konsertlokale, men jeg vet jo at selv små konsertlokaler fort kan tomme, men denne kvelden var det faktisk ikke mulig å få inn flere publikum. Stemningen var kjempegod og sangene og historiene om ungdomslivet på Hedmarken ble godt mottatt i tigerstaden. Jeg hadde med med Willy Lindstad på trekkspill. Det skrives flere vitser om trekkspill enn om det meste annet, men Willy og trekkspillet er godt for både meg og musikken.

17. februar 2020
Det er ikke så ofte en får muligheten til å spille live på NRK lenger, og da musikksjef Audun Kristiansen spurte om jeg kunne ta med pianoet, så var jeg ikke sen om å si nei, men jeg kan ta med ukulele? Jeg kjøpe ukulele til datteren min til jul, så jeg burde kanskje ikke ta med det som instrument til rikskringkastingen, men hvorfor ikke? Etter at «Kino» ble spilt hadde vi en hyggelig prat i studio. Vi snakket i studio om ungdomstid, moped, kjærlighet og ei rød skinnjakke jeg ønsket meg veldig da jeg gikk på ungdomsskolen, og da ble låta jeg gjorde live, «Skinnjakka», om en bortskjemt gutt fra Karuhagan, typisk nok.

14. februar 2020 kunne jeg invitere til lanseringskonsert på Løten Nærstasjon, med nye låter og nye historier. På trekkspill hadde jeg med gutten med de fine tonene og det trygge vesenet, Willy Lindstad. Det ble helt fullt på Nærstasjonen, nesten for fullt, men det gikk rolig for seg, det er tross alt visesang vi snakker om.

De to første låtene er klare og det blir eksklusiv premere på morgensendingen på Elverumsradioen onsdag 13. november. Så blir det reprise på ettermiddagen og i God helg Søndag. Det blir vanvittig kult. Jeg ville ha dem klare for å bruke dem til å skape litt ekstra blest rundt konserten på Gregers 22. november, og jeg håper virkelig at de blir godt mottatt og at folk har lyst til å høre dem live sammen med flere andre låter. Den første låta på det kommende albumet skal hete «Siste Pil» og jeg tenker at det er greit å starte med den låta også som singel. Den er på drøyt 4. minutter så noen veldig typisk singel-låt er det vel ikke, men den markerer avslutningen på barne-kapittelet så da vil jeg tar den ført. Den andre låta som heter «Kino» er ikke ny, men den passer inn i fortellingene om mitt liv som singel. Teksten er tidsmessig riktig og omhandler redselen for å spørre direkte om å gå på date. Jeg var mer redd for å bli avvist enn det jeg så for meg som oppsiden av å få et «ok», så jeg slet med å spørre. Kona ba jeg ut på første date via e-post, så det sier jo litt. Men nå er altså disse to låtene klare for eteren og jeg slipper dem til Spotify og slikt også fredag i neste uke, altså den 15. november. Så får vi se om den ganske poppede «Kino» blir en hit.

Nå har jeg skrevet på kapittel 2, altså kapittelet etter «Stor» siden i januar omtrent. Jeg har prøvd å beskrive de tingene som er litt vondere med å være ungdom og ung voksen om det kan sies slik. her ble det temaer som spenner fra begynnelsen av ungdomsskolen og helt til jeg giftet meg. Tekstene har vært under bearbeiding helt til det siste, og jeg har brukt veldig mye tid på å finne ut hvordan tekstene skal formidles gjennom akkorder og melodier.

Mikael, Simon, Dag, Willy og Frode hadde tilfeldigvis tid helgen 12. og 13. oktober, og da var også Vidar Lunden og Musikkloftet heldigvis også ledig. Og da ble det slik, 12 låter, 2 dager, 5 utrolig flinke musikere, en utrolig flink studiovert og tekniker og en barnslig spent låtskriver som bare kunne konsentrere seg om å synge. Det ble to lange dager. Låtene var på en måte organisert på forhånd med rekkefølge på introer, soloer, vers, refreng og brekk, men de skulle fylles med musikk også og det var litt fritt. Jeg hadde en tanke om det meste og mye ble i det store slik jeg ville, men ved et par anledninger så skar det helt ut i ren ekstase og en låt jeg tenkte luktet av humpete køntriaktig hjemtur fra Brandsrudsletta en sommernatt, endte opp som en samba. Bedre enn det blir det jo ikke. En samba om Nordbygda i Løten liksom. Så det ble to lange dager med godt humør og lave skuldre, og for min del et til slutt frynsete stemmebånd som måtte melde pass på den siste låta, men det ordner seg. Jeg jobber mot plateslipp 10. februar av en eller annen grunn, og så jobber jeg selvsagt med å fylle opp Gregers på Hamar med folk 22. november. Og til det skal det mikses 2 låter som får eksklusiv urpremiere på Eleverumsradioen. Håper jeg rekker det!

Så er sommeren over og det har blitt mye musikk i tillegg til godefeiredager på hytta på Rokosjøen og slikt. Rent spillemessig har jeg gjort litt av hvert i sommer kan man trygt si.
Jeg fikk sitte i Løten Sentrum å underholde både oppmøtte og tilfeldig forbipasserende med låter fra «Stor» og historier om Slettmoen-Øst. Det var i forbindelse med prosjektet Sommer i Sentrum som Løten Kommune satser på for å få litt liv på Stasjonsbyen. Det var moro.

Samme kveld var jeg invitert til privat lag i Nordbygda hvor jeg spilte en ren konsert med mine sanger i en stall med et veldig lydhørt publikum. Det ble mye mimring for å si det sånn. Utpå kvelden tok jeg fram litt coverlåter og bø opp til allsang.

Et par helger etter det gikk turen til Imset Gård hvor det var pubkveld på Stabburet. Da prøvde jeg meg som ren bakgrunnsmusikant med en god blanding av egne og andres låter. Det ble folksomt og hyggelig og til dels ivrig allsang der også.  Siden Imset er naboen til Løtens countrydronning Cowboys Laila, benyttet jeg muligheten til å svinge innom på en god prat, formkake og cola. Det var en usedvanlig trivelig oppvarming til konsert.

Midt i hyttehyggen på Rokosjøen tok jeg turen til Radio Elverum for å lage sommerradio. Jeg hadde med pianoet, men vi holdt oss til prat og musikk fra CD.

Uka etter Løten-ferien tok jeg en snartur til Engerdal, om det går an å si det, for å spille midt-på-dagen-konsert hos Anne på Annelandet. Annelandet er en utrolig fin nær-cafe/restaurant og galleri i Engerdal som  prøver å trekke til seg turister på feire i Trysil og Engerdal og tilfeldig forbipasserende som skal til Idre eller andre steder. Det er et must å sette av en god time der til middag eller lunch i flotte lokaler og med utsikt til Engersjøen og fjellene.

På tampen av ferien ble jeg invitert til å spille for losji på Terna Brygge på Sula. Sula ligger uten for Hitra og Frøya på Trønderlagskysten langt uti havet der ingen skulle tru at noko kunne bu. Sula er et idyllisk lite samfunn og Coop og Terna Brygge er de sosiale midtpunktene. På brygga satt jeg 3 dager og spilte for tilfeldige gjester og noen som kom fordi de hørte rykter om at jeg var der, og det ble faktisk på grensen til allsang på «Fatterns butikk». Det var usedvanlig trivelig å fortelle om min oppvekst på Slettmoen-Øst ute på kysten, og å merke folk kjente seg igjen der også. Den andre dagen fikk jeg varme opp for Vidar Busk og hans trio.Jeg kommer gjerne tilbake til Sula og til alle andre steder jeg har vært i sommer. 40-årslaget som jeg spilte i på Hamar må kanskje bli et 50-årslag for at det skal bli aktuelt igjen, så da får vi nesten vente litt og se an før jeg skriver avtale. Selv om 40-årslag er som ungdomsfest å regne ble det mimring med gjestene der også.