28.04.2024 Albumet «Nummer 3» er endelig ferdig
På mandag fullførte Mike Kravets og jeg siste justering på albumet som har fått tittelen «Nummer 3». Vi har jobbet sammen de siste 2 årene med innspilling og miksing. Mike har et veldig bra studio i Lviv i Ukraina og legger enormt mye jobb ned i detaljer. Til tross for krig har det vært svært mye aktivitet i studioet med alle mulige slags band. Vi har jobbet sammen via Dropbox og Googlemeet. Trommene ble spilt inn i hans studio, mens resten er gjort litt rundtomkring i Oslo, Løten, Ottestad og Skarnes. Jørgen Malo, Åge Westgårdsrønningen, Frode Nergård, Jon Åge Fjærgård, Erik Skaflem Jorung, Helene Fjærgård, Alexander Salas Johansen, Per Landemoen, Stig Ola Johansen og Willy Lindstad har bidratt med instrumenter.

Små og store hendelser fra barndommen min har blitt til sanger om fisker i en brønn, elva Fura, Kongen på topp, sykkeltur langs RV25 for å samle flasker, herrefrisøren Bjarne Aspen, den nye sykkelen som fatter’n kjøpte til meg på Dalbyen, turen til hytta, epleslang med nabogutten og en tidlig forelskelse. Og så har jeg skrevet en hyllest til huset jeg vokste opp i, «nummer 3».

28.04.2024
I vinterferien ble jeg spurt om å skrive en bok til om Håkon Banken. Denne gangen var det snakk om å ta over et oppdrag om å skrive om debutalbumet «Takk for livet» som en del av serien «Norske Albumklassikere» som drives av Christer Falck. Litt motvillig sa jeg ja, og satte gang med et nytt dykk inn i Håkon Banken og Arne Bendiksen studio. I forrige uke avsluttet jeg skrivingen og sendte første utkast av manus til redaktøren. Håper at jeg overlever første gjennomlesing uten for mye skader og ekstra jobb.

Lurer du på hvorfor loppemarked er så kult å gå på eller kanskje det lurer på hvordan du skal få enda mer ut av loppemarkedet? Etter mange år som «loppegeneral» for Grünerløkka skoles musikkorps har jeg skrevet en bok som skal inspirere folk til å gå mer på loppis, og arrangere mer loppis. Jeg begynte å skrive da landet stengte ned i begynnelsen av 2020. I prosessen har jeg snakket med masse folk som handler, selger eller gir bort lopper. Jeg hadde planer om å inkludere en håndbok i hvordan lage loppemarked, men da hadde det blitt en veldig tjukk bok. Jeg har skrevet om temaet, men kuttet det ut. I stedet for har jeg fokusert på alle mulige gleder ved å handle på loppis. Boka er i handel fra 8. september.

Den 30. juni lanseres boka «Riktige venner – min historie om Håkon Banken» på Solørmart’n, og jeg debuterer som forfatter. Håkon Banken var en artist jeg kjente litt til fra mutterns kassetter, og jeg har egentlig alltid hatt ambisjon om å bli skikkelig kjent med hele låtkatalogen hans. At jeg skulle ende opp med å utforske denne karen fra Hof i Solør var veldig tilfeldig, og absolutt ikke min ide. Det var en kar som heter Per Erling som gjerne ville ha hjelp til å fortelle sin historie. Mitt format er 3 versj og refreng, men det er jo spennende å gjøre nye ting også, så jeg sa ja til oppdraget. Det har vært veldig gøy å snakke med mennesker som kjente Håkon Banken, og å finne ting om ham som kanskje ingen visste om. Jeg begynte gravingen i november med mål om å gi ut bok på Solørmart’n i juni, og det rakk vi jammen meg.

Etter art jeg ga ut albumet «Stor» i 2018 og fulgte opp med «Engler» i 2020 om oppvekst og ungdomstid i Løten, laget en Facebookside som heter «Musikk med folk fra Løten» og gjort litt andre ting for musikklivet i Løten, ble jeg nominert til årets kulturpris. Det var usedvanlig stas i seg selv. Da jeg fikk telefon fra selveste ordfører Marte Larsen Tønseth, og det gikk det opp for meg at jeg hadde blitt tildelt prisen også, ble jeg litt satt ut om jeg skal være helt ærlig.

Selve utdelingen av prisen foregår i Løtens storstue på Tingberg, der det også deles ut ildsjelpris og en rekke priser for gode idrettsprestasjoner. Konferansier var ingen ringere enn Thomas Seltzer som faktisk er født på Ådalsbruk i Løten, et bitte lite underarms-steinkast fra der hvor Edvard Munch ble født.

Etter forsinkelser på grunn av litt pandemi og andre omstendigheter fikk jeg prisen 12. juni 2022.

https://www.mittloten.no/2021/nyheter/kulturpris-til-evald-fjaergard/

Jeg slapp Grønt gress og løvetann som andre singel til albumet «Stor» i 2018. Låta fikk gode ord fra musikkblogger Erik Valebrokk, og den har gjort seg godt på alle konserter som er gjort etterpå. Låta ble plukket opp av radiostasjoner med NRK P1 i spissen til tross for at låtlengden ikke akkurat var spesialtilpasset radioformatet. I fjor vår ble «Grønt gress og løvetann» plukket opp av flere uavhengige spillelistemakere på Spotify, og låta om livet på plenen i Skogvegen 3 på Slettmoen Øst er i ferd med å bli litt av en sommerklassiker på en drøss av små og store lister sammen med låter som Postgirobyggets «Idyll», deLillos «Neste Sommer», Sondre Justads «Riv i hjertet», Hellbillies «Den finast eg veit» og mange flere. 7. mai kommer en remix gjort av Ulph Nygaard i Folk & Røvere. Remixen tar låtas puls enda et lite hakk ned, og utover kommer Ulph inn med sin sløye særegne vokal fra sin egen låt «Søt» fra albumet «Vi som ikke har opplevd krigen».

Folk & Røvere er et legendarisk norsk band med Ulf «Ulph» Nygaard som primus motor. Beate S. Lech, senere kjent fra Beady Belle, var bandmedlem på de to første platene. En rekke gjesteartister, deriblant Inger Lise Rypdal, Maria Solheim, Saint Thomas og Arne Scheie har bidratt på senere plater. I 1999 fikk bandet sin første hit med «Yess!». I 2002 kom bandets største hit med «Utadæsjælåpplevelse» med Ravi på vokal, en sang som også ble Ravis gjennombrudd som vokalist.

På bildet kan du se (fra venstre) Inger, Ingunn, Mona, Marianne, Synnøve, Roar og Evald.

SALT i Oslo 26. februar 2020.
Det var vel omtrent den siste konserten som ble hold med tett avstand i Oslo før det ble stengt ned. Jeg hadde nytt album som ikke hadde den beste timede fødselen, men slik er livet og det kunne vært verre. Naustet på SALT er et et lite konsertlokale, men jeg vet jo at selv små konsertlokaler fort kan tomme, men denne kvelden var det faktisk ikke mulig å få inn flere publikum. Stemningen var kjempegod og sangene og historiene om ungdomslivet på Hedmarken ble godt mottatt i tigerstaden. Jeg hadde med med Willy Lindstad på trekkspill. Det skrives flere vitser om trekkspill enn om det meste annet, men Willy og trekkspillet er godt for både meg og musikken.

17. februar 2020
Det er ikke så ofte en får muligheten til å spille live på NRK lenger, og da musikksjef Audun Kristiansen spurte om jeg kunne ta med pianoet, så var jeg ikke sen om å si nei, men jeg kan ta med ukulele? Jeg kjøpe ukulele til datteren min til jul, så jeg burde kanskje ikke ta med det som instrument til rikskringkastingen, men hvorfor ikke? Etter at «Kino» ble spilt hadde vi en hyggelig prat i studio. Vi snakket i studio om ungdomstid, moped, kjærlighet og ei rød skinnjakke jeg ønsket meg veldig da jeg gikk på ungdomsskolen, og da ble låta jeg gjorde live, «Skinnjakka», om en bortskjemt gutt fra Karuhagan, typisk nok.

14. februar 2020 kunne jeg invitere til lanseringskonsert på Løten Nærstasjon, med nye låter og nye historier. På trekkspill hadde jeg med gutten med de fine tonene og det trygge vesenet, Willy Lindstad. Det ble helt fullt på Nærstasjonen, nesten for fullt, men det gikk rolig for seg, det er tross alt visesang vi snakker om.

De to første låtene er klare og det blir eksklusiv premere på morgensendingen på Elverumsradioen onsdag 13. november. Så blir det reprise på ettermiddagen og i God helg Søndag. Det blir vanvittig kult. Jeg ville ha dem klare for å bruke dem til å skape litt ekstra blest rundt konserten på Gregers 22. november, og jeg håper virkelig at de blir godt mottatt og at folk har lyst til å høre dem live sammen med flere andre låter. Den første låta på det kommende albumet skal hete «Siste Pil» og jeg tenker at det er greit å starte med den låta også som singel. Den er på drøyt 4. minutter så noen veldig typisk singel-låt er det vel ikke, men den markerer avslutningen på barne-kapittelet så da vil jeg tar den ført. Den andre låta som heter «Kino» er ikke ny, men den passer inn i fortellingene om mitt liv som singel. Teksten er tidsmessig riktig og omhandler redselen for å spørre direkte om å gå på date. Jeg var mer redd for å bli avvist enn det jeg så for meg som oppsiden av å få et «ok», så jeg slet med å spørre. Kona ba jeg ut på første date via e-post, så det sier jo litt. Men nå er altså disse to låtene klare for eteren og jeg slipper dem til Spotify og slikt også fredag i neste uke, altså den 15. november. Så får vi se om den ganske poppede «Kino» blir en hit.