Og så var tiden kommet for å lage levende konsert med fullt band basert på låtene på plata. Jeg har vært heldig og fått velvilje fra gode musikere som også er veldig hyggelig folk, og på lørdagen 17. november skulle gjengen samles for første og siste øving. Gitarist Frode Nergård opprinnelig fra Nordbygda i Løten tar turen til fra Skarnes, Willy Lindstad fra Vestre Skogbygd i Løten kommer helt fra Elverum med trekkspill i bagasjen, trommis Dag Kristoffersen kommer inn fra Kragrø mens Simen Malm på bass og jeg, kommer skliende ned to trikkestopper og ned til Øvingshotellet på Grünerløkka.

11 låter er mye å øve inn i løpet av en dagsøkt, og alle mulige alternativer er klargjort i mitt bakhode, men jeg er optimist av natur og har troen på at vi kommer i land. Og kommer i land gjør vi helt klart. Gutta finner bokstavlig talt tonen og kjemien er god (ikke veldig overraskende), så vi unnagjør øvingen og lager en plan i løpet av 3 timer. Låtene skal spilles i struktur som på plata, men vi skal ikke kopiere noe, så alle får tillit til å tolke ting på sine egne måter, og jeg må si at jeg er veldig stolt og glad for å høre mine helt personlige låter fremført av et band med så flinke folk. Den låta som jeg kanksje hadde minst forventninger til. og som jeg foreslo å kutte ut, ble til slutt glansnummeret som vi gjorde som ekstranummer på de to konsertene på Løten og i Oslo. For min del gjenstår nå bare noen timer med øving på egenhånd, promotering i aviser, i radio og på sosiale medier og selvsagt litt organsiering av lørdagen på Hamar og Løten og tirsdagen etter på Cafe Månefisken.

En god stund har gått siden jeg begynte å skrive på den første låta til albumet STOR, med mål om å beskrive hendelser og dagligliv fra min barndom. Litt smalt og rart kan det jo virke. Det har vært veldig mange temaer å velge mellom, og selv om jeg har laget låter om meg selv så tenkte jeg at det bør være en viss mulighet for gjenkjennelse for andre enn mine 3 søsken også. Derfor har jeg lagt bort noe og valgt noe annet.

Første fase var altså å plukke ut temaer, så gikk brukte jeg lang tid med papir og blyant hvor jeg startet hvert tema med å skive en historie som jeg destillerte (for å bruke et kjent uttrykk på Løten) ned til linjer med rim. Til meget god hjelp har vært en rimeordbok som jeg fikk av kona til jul for noen år siden. (Tusen takk for den). Der jeg tidligere har vært ganske så lojal mot ordene og formuleringene som har dukket spontant i skriveprosessen, har jeg denne gangen vraket ganske mange gode linjer for å få fram historien. (Kill your darligs har jeg kanskje lært at det kalles). Derfor har også tekstene vært under arbeid godt inn i mikseprosessen. Jeg kan skrive mer om skriveprosessen senere.

Etter at tekstene begynte å bli så ferdig at man kunne finne en rytme i vers og refreng, kunne jeg sette meg ved pianoet og finne melodilinjer som setter smak på ordene uten å ta over, for det er jo tekstene som er viktig her. Etter å ha laget ferdige demoskisser hanket jeg med meg DumDum Boys keyboardisk og korpspappa Mikael Lindqvist i studio. Over to kvelder med pålegg etter mtoden kunstnerisk frihet, var plutselig låtene fargelagt med helt andre farger enn jeg hadde forestilt meg og noe magisk skjedde ( i alle fall for meg). To andre supre musikere la også på sine helt særegne krydder hhv. gjennom Frode Nergård sin gitar og Willy Lindstad sitt trekkspill. Jeg må vel nevnte min gode kollega Kenneth Borgen som også har fått bidra med litt kor på låta om Gammalsrudbakken, innspilt på iPhone på et hotellrom i Stømstad.

Alle låter og spor ble sendt over til den aldeles supre Vidar Lunden på Musikkloftet som har mikset og fikset slik at låtene, tekstene og instrumenteringen har fått passe plass i det ferdig lydbildet.

Og nå står jeg her altså med CD’en i hånda og er klar til å sende den ut i verden, i første omgang til media. Radio, TV, aviser og skribenter. Selv om jeg har fått veldig gode bekreftelser gjennom de to første singlene og ikke minst konserten på Løten, så er dette en skitskummel fase. Blir jobben slaktet, forbigått i stillhet eller hyllet?

Uansett er det veldig stas og stå med det ferdig produktet i hånda, og jeg gleder meg til releasekonserter, platesalg og eventuell oppmerksomhet fra folk som liker å høre om min barndom på Slettmoen Øst.

Den 8. september entret jeg Løten sentrum via den nye gangtunellen under Rørosbanen i god tid før intimkonserten skulle holdes på Nærstasjonen under Poltost- og akevittdagene. Jeg var veldig spent for å si det pent. Luften var regntung og jeg var tilfreds med at jeg hadde takket nei til å holde konserten på den store utescene. I stedet ble det inne på Nærstasjonen hvor det kansje er plass til 50 sittende publikummere.

Planen var å lage en times forestilling basert på disse 11 sangene om min oppvekst på Slettmoen Øst, og binde låtene sammen med historier. Den ideen fikk jeg fra min gode venninne Jane som jeg engasjerte som vokal-konsulent for en kopp kaffe. Jeg fikk litt gode tips av min gode nabo Linn Skåber om hvordan man ikke skal introdusere en sang, og hvor ofte man bør legge inn elementer i historiene mellom som bryter opp stemningen litt. Og så fikk jeg et klapp på skulderen og en forsikring om at dette kommer til å gå bra så lenge jeg øver mye. Og mye har jeg øvd for å gi en smugtitt av dette albumet som egentlig ikke skal slippes før 23. november.

Det hvite pianoet står på sin faste plass i kaffeen slik at jeg måtte sitte med ryggen til publikum, og det var ikke mulig å flytte på det. Litt upraktisk er det så klart å sitte slik, men må man så må man. Lokalet fylte seg overraskende og gledelig opp med kjente og ukjente til det ikke var noen ledige sitteplasser, og konserten kunne begynne.

Munnen var knusktørr, hvertet galloperte og hodet var helt tømt for ordet «boligfelt». Jeg tror ikke folk merket det for jeg satt jo med ryggen til. Det løsnet godt etterhvert, og med varm applaus, gode smil og lyder fra kamera så ble jeg varmere i trøya også. Utover i konserten var det godt å høre både humring og snufsing mens jeg sang, men det var imidlertid litt forstyrrende med min minste sønn Syver som insisterte på å tromme takten på et bord i hjørnet.

Min debut helt alene med mine egne sanger gikk veldig bra. Selv om det rent teknsik er masse rom for forbedring, traff tekstene og historiene der de skulle, så folk fikk seg en nostalgisk reise i min barndom og helt sikkert i sin egen barndom. Da ble det både blanke øyne og stående applaus. Tusen takk for meg! <3

Det nærmer seg og det nærmer seg min aller første konsert som meg, og den blir med bare meg uten musikere som kan støtte meg opp her og der. Dette er egentlig noe jeg har sett på som helt utenkelig, men nå tror jeg i alle fall selv at det skal bli en bra time på Løten Nærstasjon under Pultost- og akevittdagene 8. september. Jeg har forberedt meg lenge og begynner å bli klar til fremføring av låter og litt historier imellom. Jeg har slitt litt med en prolaps eller en kraftig kink i nakken som har gjort at jeg ikke har kunnet øve på pianoet den siste uka, og følelsen er litt borte i venstre håndt. Jeg håper det går fint. Det går uansett helt sikkert over etter hvert.

Og så da, den samme uka som jeg spiller på Løten så begynner NRK Hedmark og Oppland å spille «Grønt gress og løvetann» litt mer systematisk. Den har fått en A-listing. Jeg vet ikke helt hva det betyr, men det kan uansett ikke være annet enn positivt.

Så kom endelig singel nummer 2. Jeg har vært litt utålmodig her for sommeren siden forrige singel har vært lang, men nå er den endelig ute. Låta som nok kommer litt overaskende på for eksempel hun som bodde i nummer 5 og som ble født den dagen jeg ble døpt i Løten Kirke. Den handler litt om henne, men mest om å ha hagen helt for seg selv, og ikke tenke over at løvetann kanskje ikke er en ønsket vekst på plenen.

Dagens startet i full panikk da jeg skulle spille av låta på Spotify, og det som kom i mine øreplugger var en veldig velkjent intro på «Fatterns Butikk». Heldigvis var det ikke mer galt enn at jeg nok trykket på feil lenke. Da riktig låt endelig åpenbarte seg, så syntes jeg at det låt helt grusomt, men slik er det, nervene spiller litt inn. Før jeg slapp låta fikk jeg et hyggelig klapp på skulderen av musikkblogger Erik Valebrokk. Har du ikke lest noe av han, så anbefales det på det sterkeste! I løpet av dagen har jeg fått mange veldig hyggelige tilbakemeldinger fra folk jeg kjenner også, men også fra NRK Hedmark og Oppland som lagte et fint innslag med sangen på ettermiddagssendingen i dag: https://radio.nrk.no/serie/distriktsprogram-hedmark-og-oppland/DKOP02015618/06-08-2018#t=2h30m35.92s, også ble det en hyggelig prat med Bjørn-Martin på Solørradioen som resulterer i et innslag på lokale radiostasjoner i Hedmark i morgen, og en liten artikkel i Løtenavisa litt senere i august. Da er det i grunn bare å mase og holde det gående videre.

Låt nummer to er klar. Det har den selvsagt vært en god stund, men nå slippes den den 6. august. Stedet for låta er i hagen foran kjøkkenvinduet i Skogvegen 3. Låta er litt annerledes enn de andre låtene på albumet. Alle låtene er litt annerledes så klart, eller håper jeg, men denne skiller seg litt mer ut allikevel.

Her er en link til Youtube:

Og her er en link til Spotify:

Årets brorpart av sommerferien ble tilbragt på hytta på Rokosjøen i Løten. (Rokosjøen får sin egen hyllest på plata som kommer.) For å bryte opp litt i hyttemonotonien unnet vi oss en liten sightseing i Løten. Det er mye å se og mye å oppleve i Løten hele året rundt. Hovedbestemmelsesstedet for turen var Gårdsbutikken på Torp Gård, hvor Ingeborg Torp på sin Facebookside beskjedent lover servering i idylliske omgivelser og en god prat. Det er klart at det frister. For når jeg er i mimremodus om dagen så er jo også Torp gård den første gården hvor jeg kunne kjøre traktor under steinplukkingen i våronna. På turen fra Rokosjøen til Torp, kjørte vi forbi Klevfoss Industrimuseum, en tidligere storhet innen celluloseproduksjon, vi passerte selvsagt fødestedet til Edvard Munch, og vi passerte fødestedet til min oldefar i Fjælgardsroa, opphavet til mitt etternavn. (Opprinnelig Olsen) Da vi endelig ankom Gårdskaffeèn på Torp, ble vi mottatt av Ingeborg, Ingeborgs mor og far, hennes tante, en venninne av tanta, samt Ingeborgs to yngste barn. Det ble som lovet både kaffe, is, brus og vafler i idylliske omgivelser og en god prat. I gamlehuset, hvor det nå er selvbetjeningskaffê, sto også et piano med nydelig klang, tross sine noe ustemte toner. Ingeborg og jeg har ved siden av Røde Kors Hjelpekorps også til felles at vi gikk til pianotimer hos Wenche Sveen. Ingeborg fikk høre at hun hadde talent, det hørte aldri jeg… Da vi da også kom inn på at jeg planlegger å være litt musikalsk aktiv neste år, så ble vi enige der og da om at jeg kommer til Torp 13. juli 2019. Det kan bli veldig hyggelig. Det er en lørdag og det er foreløpig alt som er planlagt, bortsett fra at jeg antakeligvis bør ta med mitt eget piano. Takk for kaffen og praten, og så ses vi ihvertfall om ett år.

https://www.facebook.com/gardsbutikkentorp/

Det er veeeldig stas å bli «namedroppa» av musikkblogger Erik Valebrokk, og lagt til på hans spillelister på Tidal og Spotify. 🙂 :

«Jeg må også namedroppe Mercury Motors, Dunndunn, Ask, Nico D, Thea Hjelmeland, Thomas Dybdahl, Trudy & Dave, Evald, Hjerteslag, CC Cowboys, Dagny, Odd Nordstoga, Einar Flaa, Hkeem, Gåte, Bendik, Highasakite, Bellman, Onkel Tuka, Vidar Vedå, Temporary, Anders Dahlberg og Himmelhøyt som har gitt ut veldig fine sanger.»

Jeg har lært av proffene at man må, eller i hvartfall at det hjelper å nevnes og omtales av relevente musikkbloggere. Det er en attest eller et stempel som gjør at andre kanskje også litt enklerer legger merke til musikken i et hav av god musikk fra inn- og utland. Så da jeg fikk en e-post fra Erik Valebrokk på fredag om at han likte låta, og ville legge den til sin spilleliste for juni i løpet av helga så ble jeg rett og slett jævlig glad. Han er også nysgjerrig på fortsettelsen.

Etter det har jeg ligget søvnløs og ventet i spenning på oppdatering av hans blogg, og nå er den altså oppdatert med min låt og mitt navn ved siden av CC Cowboys, Odd Nordstoga, Thomas Dybdahl, Gåte og så videre.

Ny musikk juni 2018

Det ble en veldig hyggelig prat i NRK Hedmark og Oppland om barndom og KIB Dagligvarer. Det var i grunn ganske så lett å snakke om seg selv, selv om spørsmålene av og til satte meg litt ut. Jeg er veldig glad for at jeg kan snakke både på inn og utpust 🙂

https://radio.nrk.no/serie/distriktsprogram-hedmark-og-oppland/DKOP02012818/27-06-2018#t=38m49.08s

Jeg har ikke tenkt radiolengde på låter når jeg har skrevet, men kun fokusert på historiene og selvsagt på musikken. Radiolengelåt er kanksje 3:30 eller noe slikt. Fatterns butikk er neste 6 minutter laaang, og radioedit’en der siste versjet er fjernet er på ikke mindre enn 4:40. Jeg vet at «Purple Rain» av Prince er på 8:40 og at den spilles allikevel, uten sammenligning forøvrig. Jeg hørte fra radiolegende i NRK, Harald Are Lund, en gang at han spilte «Purple Rain» når han trengte en pause for å gå på do. Så da får jeg alltid do-assosiasjoner når jeg hører den på radio. Uansett,…. om «Fatterns Butikk» med sine 6 minutter kan være til hjelp for dotrengte radioarbeidere i ne og ny, så er det helt ok for meg det også.

Nå har imidlertid noen radiostasjoner vist såpass interesse for «Fatterns butikk» at jeg blir invitert til å snakke om den, og det kommende albumet. Det syns jeg er hyggelig og et godt tegn, og da får det ikke hjelpe om den ikke roteres allverdens pga. lengden.

Radio Trønderlag ringte meg for å skravle litt. Det gjorde HedmarksRadioene også, som har sendinger i Solør, Løten, Elverum, Hamar, Trysil og Østerdalen. Det sendes 26. juni både morgen og ettermiddag.

Og nå idag ble jeg ringt av Madeleine Cederström i NRK Hedmark og Oppland som også gjerne vil slå av en prat om sangen. Det skjer på onsdag 27. juni litt etter klokka 12:00.